Author: Kate Galvin

New publication

New publication from care home based ethnography in Denmark. Emma Jelstrup Balkin discusses her findings.

Det viser en ny studie av professor Lisbeth Uhrenfeldt, stipendiat og førsteforfatter Moonica Raja, førsteamanuensis Ingjerd Gåre Kymre ved Nord universitet, samt professor Kathleen Galvin, University of Brighthon.

Det viktigste nøkkelfunnet er at eldre har en følelse av hjelpeløshet og av fiasko når de skal bruke nye digitale helsesystemer. Behovet for å be om hjelp kan få eldre voksne til å føle seg mer sårbare og til og med ydmyket, sier Uhrenfeldt.
Bevaring av menneskeverdet er etisk viktig for eldre borgere, og det vises ofte til verdighet som en kjerneverdi som ligger til grunn for medisinsk praksis, beskriver studien.

Studien sier videre at det som skulle gi de eldre økt sikkerhet fører til usikkerhet om personvern. Eldre brukere av digitale helsetjenester sier også at de taper den tryggheten som ligger i det å ha en relasjon med helsepersonell.
De savner å kunne snakke direkte med noen om helsa. Digitale helsetjenester uten kontakt med helsepersonell gir de en følelse av å ikke bli behandlet som enkeltpersoner.

– Eldre sier de føler at de blir kasta inn i situasjoner der de må tilegne seg ny
kompetanse raskt, noe de ofte sliter med å få til, sier Uhrenfeldt.
Studien er gjort blant tretten eldre bruker av digitale helsetjenester mellom 75 og 89 år i Norge, ni kvinner og fire menn som bor i privat hus eller leilighet. De tjenester de benytter er:

• Elektroniske konsultasjoner med helsepersonell
• Bruk av elektronisk helseportal
• Bruk av elektronisk resept
• Bestilling av legetimer
• Meldinger fra helsepersonell

Blir avhengige av hjelp

Av studien går det fram at:
De eldre blir avhengige av hjelp fordi de opplever hindringer ved bruk av digital teknologi. De blir sårbare og det går på bekostning av deres verdighet og de blir mindre selvstendige, sier de.
De hindringene de beskriver oppstår ved raske endringer av programvaren,
teknologi som ikke fungerer og manglende tilgang til systemet. De har problemer med å bestille legetime, sjekke testresultater eller å bruke videokonferanser medhelsepersonell.

«Vi har vært i stand til å gjøre det vi burde være i stand
til, og så plutselig er vi analfabeter om det»
Sitat fra studien.

Deltakerne har erfart at de blir passive og trenger hjelp når de forventes å ta i bruknye digitale systemer. De beskriver en plutselig endring fra uavhengighet til å bli avhengig av andre mennesker i den digitale verden. Det påvirker deres følelser negativt, går det fram av studien.

Kastet inn i en ukjent digital verden

Deltakerne i studien sier at det teknologiske språket og de ulike ikonene som brukes i digitale løsninger er merkelige og fremmede.
Et ord som har en kjent betydning i hverdagen, kan ha en helt annen betydning teknologisk. Å forstå dette kommer ikke naturlig, går det fram av studien. De uttrykker også at krav om at de skal bruke teknologien er en krevende og forhastet prosess.

Personene i vår studie sier at deres følelse av verdighet påvirkes negativt fordi det forventes at de skal ha ferdigheter som de ikke har. Folk er forskjellige og trenger individuelle tilnærminger, sier Uhrenfeldt. Deltakerne i studien etterlyser tett oppfølging for å lære seg å bruke teknologien.

Teknologi kan gi en følelse av sikkerhet

Det er positive sider ved teknologien også.

Hvis personen vet hvordan man bruker e-helsesystemer eller et digitalt
hjelpemiddel, blir det sett på som nyttig. For eksempel ble en trygghetsalarm ansett som enkel å bruke og gir en følelse av sikkerhet, sier Uhrenfeldt.
Å ha mulighet til å kontakte helsetjenesten dersom noe skjer, og at det følges opp, gjør at folk føler seg trygge. Det kan bidra til å forsterke følelsen av verdighet. De fleste deltakerne hadde opplevd at noen av deres nærmeste følte seg trygge når de visste at de brukte trygghetsalarmen, går det fram av studien.

Hva kan denne studien brukes til?

-Den belyser utfordringer som helsepersonell og beslutningstakere bør erkjenne for fremtidige innovasjoner. For å forbedre fremtidig systemutvikling og dermed inkludering av elder befolkning i den digitale konteksten på en verdig måte, sier Uhrenfeldt.
Hun mener med bakgrunn i studien at digital teknologi ikke bør erstatte tradisjonelle helsetjenester helt, men heller utfylle og støtte opp om tjenestene.

Hun mener også design og introduksjon må være tilgjengelig på en måte og i et språk som den eldre generasjon forstår og føler de kan mestre.

-Eldre personer må også ha tid og få ta det i passende tempo slik at de får prøvd systemet ut. Det er ingen grunn til å stoppe den digitale utviklingen på velferdsområdet, men derimot sikre at den presenteres med en formidlingsplan, sier Uhrenfeldt.

Artikkelen er en del av stipendiat Moonika Rajas Ph.d.-prosjekt «Digitale krav og behov i Norge angående eldre mennesker og deres verdighet». Projektet forventes avsluttet januar 2023.

Av:
Svein-Arnt Eriksen
Publisert:09. november 2022 kl. 11:00
Oppdatert:08. november 2022 kl. 09:31

Our ESR, Rada Sandic Spaho, is running an event “Wearable devices in palliative care for older people” on the 16^th of November at 12 CET at the Digital Leaders, Innovation week Conference. Register for free, and check out her talk here: https://innovation-week.digileaders.com/speakers/rada-sandic-spaho/

INNOVATEDIGNITY ESR Moonika Raja was presenting at the European Nursing Congress, Future Proof Nursing, Nurses as Key Drivers of Change in October in session “From reactive to proactive inclusion of technology”. Co-author is supervisor Lisbeth Uhrenfeldt from Nord University.

Save the date!

You are invited to the opening of the exhibition Når vi bliver gamle / When We Get Old which invites the public to reflect on care and old age across a variety of European contexts. Giving voice to issues of old age care, this exhibition highlights findings from the InnovateDignity consortium. The exhibition runs from the 1st of February to the 1st of March 2023 at the Danish Museum of Nursing History in Kolding, Denmark. The official opening takes place on Thursday 2nd February 2023. More information to follow, but please mark the date in your diary now.

Save the date!

Du inviteres til den officielle åbning af udstillingen Når vi bliver gamle / When We Get Old som indbyder publikum til at reflektere over omsorg, pleje og alderdom i forskellige Europæiske kontekster. Udstillingen udspringer af InnovateDignity projektets fund og giver stemme til diverse aspekter af ældrepleje. Udstillingen forløber fra 1. februar til 1. marts 2023 på Dansk Sygeplejehistorisk museum i Kolding. Mere information følger, men marker allerede nu datoen i din kalender

Ældre sagen Hjørring hjælper ph.d. studerende med projektet

Tekst og billede: Thorleif Fast Jensen

Faktisk er det fire år siden, vi først hørte om det store EU-projekt, der havde fokus på ældres værdighed. Professor Charlotte Delmar, Aarhus Universitet, fik penge fra EU til en undersøgelse af ældres værdighed i EU. Hun undersøgte, om Ældre Sagen Aarhus ville være med, men det lykkedes ikke.

Derfor prøvede hun at ringe til en bekendt, der var formand for Ældre Sagen Herning, og tidligere undervisende sygeplejerske Bente Vogt. Hun syntes, at det ville være spændende og interessant at være med.

To års forsinkelse
Lige før corona-nedlukningen var der et møde i Hjørring mellem assisterende professor Annelise Norlyk og Bente Vogt, Erik Steen Nielsen samt Helle B. Christiansen med detaljeret orientering. Der ville komme to ph.d. studerende til Hjørring for at undersøge forskellige aspekter af ældres værdighed, som jo også er et af Ældre Sagens vigtigste forkusområder.

Desværre tog det to lange år – grundet corona – før der endelig kunne komme gang i projektet igen.
Kontakten begyndte med to virtuelle møder med de studerende – og i uge 13 kunne de så endelig mødes.
De studerende er Karoline Lang Mathiesen fra Danmark, studerende ved Københavns Universitet, og Aline Dragosits fra Østrig, studerende ved Aarhus Universitet.

Ved ankomsten, hvor de mødte Bente Vogt og Helle B. Christiansen, fik de en introduktion til Ældre Sagen, både på landsplan og lokalt.
Mødet foregik i Forsamlingsbygningen, som er kommunens tilbud til alle frivillige foreninger. Ældre Sagen er dog klart den største forening både på antal medlemmer og på antal aktiviteter, og efter en frokost blev det til en rundvisning i bygningen med mulighed for at snakke med nogle af brugerne.

Fokus på ældres stemmer
Næste dag var der besøg på plejehjemmet ”Skovgården”, hvor de mødte sygeplejerske Helle Tyndall og igen med mulighed for at møde nogle af beboerne. 0m eftermiddagen mødte de kommunens koordinator på aktivitetsområdet, Gurli Kirkedal, og hørte om kommunens tilbud til de ældre borgere, og bagefter var der møde med Frivilligcentrets leder, Mette Jacobsen. Sidste dag deltog de unge i en aktivitet, der hedder ”Træn dig glad”.
Det er motion for ikke så mobile ældre under kyndig vejledning af Gurli Hyllested og igen havde de mulighed for at tale med nogle af deltagerne.

Herefter fik de en indsigt i tilbuddet “Besøgsvenner” ved Karen Marie Dencker Johansen, som blandt andet fortalte om, hvordan man matcher besøgsværter og besøgsvenner, så det bliver så optimalt for begge parter som muligt og med fokus pa besøgsværtens værdighed.

I skrivende stund er næste besøg endnu ikke planlagt, men vi glæder os til igen at kunne formidle nyt om projektets udvikling.

Go to our Films page to have a look!